Genetikk er et spennende område innen planteforedling, mennesket har brukt grunnleggende teknikker på dette feltet i lang tid. Selv om moderne genteknologi har åpnet nye dører for avansert modifisering av gener, har mennesket drevet med sakte genmodifisering av planter og dyr over lang tid. Noen tenker kanskje på Mendel og eksemplet med erter, dominant arv og krysning, men cannabis frø er et vel så interessant eksempel.
Utgangspunktet: forskjellige arter i samme familie
Klassisk «naturlig genmanipulering», i form av krysning og selektering, har selvfølgelig sine begrensninger. Det er ikke mulig å hente helt fremmede gener, som å for eksempel ta et gen fra fisk og plassere det i mais. Når det gjelder eksemplet cannabis og cannabisfrø, vil alle hybrider og varianter ha sin opprinnelse i de tre plantene Cannabis sativa, Cannabis indica og Cannabis ruderalis. Det er ikke mulig for eksempel å pollinere en cannabisplante med pollen fra en helt annen blomst eller plante.
Samtidig åpner krysning mellom de tre underartene (noen biologer vil mene at de er egne arter) for et praktisk talt ubegrenset antall forskjellige hybrider. Husk på at nye hybrider også kan kombineres med eksisterende eller nye varianter. På sider som https://nordlandseeds.com/ kan det være mulig å forstå noe om opprinnelsen til et frø basert på en beskrivelse av hvilke spesifikke hybrider som er opprinnelsen til frøet. Dessuten kan det være angitt omtrent hvordan plantens genetikk er hentet fra de forskjellige underartene.
Selektering og krysning i praksis
Selektering er en av de aller enkleste teknikkene innen planteforedling. Det er intuitivt forståelig at ønskede trekk vil styrkes ved å fjerne individer i populasjonen som ikke innehar disse trekkene. Generell luking og fjerning av syke eller skadde planter vil styrke de plantene som er tilpasset det spesifikke dyrkingsmiljøet. Samtidig stiller vitenskapelig selektering høye krav til at dyrkingsmiljøet da faktisk er helt likt for alle plantene.
Krysning er ikke like umiddelbart forståelig, med tanke på at det ikke alltid er helt åpenbart hvilke trekk som er dominante, eller hvordan en hybrid med forskjellige genetikk egentlig vil utvikle seg. En ny hybrid vil dessuten være ustabil i de første generasjonene. Noen eksempler på konkrete foredlingsteknikker:
- Flere cannabisplanter og cannabisfrø er såkalt «autoblomstrende». Det betyr at planten vil blomstre en omtrentlig gitt tid etter at planten spirer, og at plantene da ikke er strengt avhengig av spesifikke lysforhold for å spire. Denne egenskapen har Cannabis ruderalis naturlig, men den er da også bevist lagt til hybrider av Cannabis sativa, Cannabis indica.
- Nye planter og frø med særlig kraftige toppskudd og blomsterstengler kan utvikles ved å kombinere sorter som allerede har disse trekkene. Slike krysninger handler også om en god del prøving og feiling, det er ikke slik at du bare kan legge sammen én og én til to.
- Å produsere frø som er «feminiserte» er en annen foredlingsteknikk. Slike frø vil i utgangspunktet i nesten alle tilfeller føre til en hunnplante, noe som er positivt hvis hensikten er å produsere toppskudd og blomsterstengler.
Oppsummert er utviklingen av cannabisfrø et svært godt eksempel på moderne planteforedling i praksis.